- Jeg har valgt følgende oppdrag / situasjon / case; (beskriv gjerne som melding fra AMK)
I hjemmesykepleien er det som oftest mennesker som kun trenger litt hjelp for at de skal klare seg selv, men noen ganger kommer man til folk som er svært pleietrengende og det kan ikke alltid være like lett å arbeide uten de mange hjelpemidlene og tilretteleggingene som fins på et sykehjem. I dette tilfellet skulle jeg og veilederen min stelle en så å si fullt sengeliggende pasient.
- Beskrivelse av hvordan jeg utførte oppdraget / situasjonen / case. Hva gjorde jeg?, Hvorfor gjorde jeg det jeg gjorde – og hva sier teorien?
Jeg og veilederen min gikk inn til en bruker hos hjemmesykepleien som på grunn av flere fall hadde fått brudd i ryggen, denne personen skulle stelles og få sette seg på do. Siden almenntilstanden til denne pasienten hadde sunket betraktelig på kort tid, fantes det ikke mye i hjemmet som kunne hjelpe oss med forflytningen.
Når vi skulle stelle pasienten gjorde vi dette i sengen og hevet senga slik at den var ved hoftehøyde, dette er for å unngå at man står med bøyd rygg over lenger tid, noe som vil kunne føre til belastningsskader etter hvert.
Når vi skal få pasienten opp av sengen, må vi tenke over hva som er lettest mulig og hvilken måte som er mest ergonomisk riktig når vi skal forflytte pasienten. Siden det ikke er mulig å få pasienten inn på badet uten noen form for hjelpemidler velger vi å bruke en dostol som pasienten har hjemme, denne plasserer vi tett ved siden av sengen. For å få pasienten opp tar en beina mens den andre hjelper pasienten med å få opp overkroppen mens vi får vridd pasienten og satt beina ned på gulvet. Viktig for den som flytter beina ned at man unngår å bøye ryggen på vei ned men heller sette seg ned på huk slik av man isteden bøyer hofter og knær og kan holde ryggen i en normalposisjon hele veien.
Når pasienten sitter på sengen tar vi tak under hver arm og hjelper pasienten med å reise seg opp, og deretter får vridd pasienten 90° slik at man kan sette seg rett ned.
Samme prosedyre og teknikker ved forflytning opp i sengen igjen.
Det er svært viktig å kunne jobbe etter ergonomiske prinsipper, altså:
«Ergonomi er læren om hvordan vi best mulig kan tilpasse arbeidsoppgavene og arbeidsmiljøet til mennesket.»
Vi er skapt for å bevege oss, men ikke på feil måte. Det er når vi gjør dette over lenger tid, vil vi bli utsatt for belastningsskader. Men det skal ikke så mye til for å gjør ting på en litt bedre måte, selv om man ikke har noen hjelpemidler.
Det er mange av de småtingene vi ikke tenker på som skadelig som er noe av det verste vi gjør, men det gjelder å tenke seg om hele tiden. Som for eksempel når man skal ta på noen et par med støttestrømper, som kan være ganske tungt i seg selv, at man da istedenfor å stå oppreist og bøye seg ned foran personen, bør man heller sette seg ned på huk slik at man drar mot seg for å unngå unødvendig belastning på ryggen.
Må man være fysisk skikket for å jobbe i helsetjenesten?
Det er et enkelt svar og det er, ja. Det å være i en god fysisk form vil hjelpe deg å unngå belastningskader. Spesielt for vi som skal ut i ambulanseyrket med mange tunge løft på vanskelige steder. Det er da lurt å trene regelmessig og holde seg aktiv slik at man har styrke nok til å kunne utføre løft på en riktig og ergonomisk måte, og vite sine egne begrensninger slik at man ikke begir seg ut på ting man ikke klarer, noe som i verste fall kan føre til skade hos andre.
Egenvurdering
Jeg syns selv jeg har en grei oversikt over hva som menes med ergonomiske prinsipper, belastningskader og hva man kan gjøre for å unngå det.
Det som jeg kan bli bedre på er å tenke mer «utenfor boksen» når det kommer til forflytning, men dette er jo ting som kommer med erfaring og hva man lærer av seg selv og andre opp gjennom.
https://ndla.no/nb/node/152904?fag=52
Elev Amalie 2017 